Trondheim kommune

Byplankontoret

v/ byplansjef Ann-Margrit Harkjerr

Holtermanns veg 1

7004 Trondheim

Ranheim, 29.07.99

Deres ref. 99/13644/ datert 07.07.1999

Innholdet i Byplankontorets forhåndsvurdering av mitt reguleringsforslag gir ingen konkrete vurderinger som det er mulig å forholde seg til, for å eventuelt kunne tilpasse planforslaget til en konstruktiv kritikk. Generelt etterlyser jeg også Byplankontorets holdning til en reguleringsplan som har til hensikt å bevare viktige kvaliteter i et nærmiljøet, og ikke fjerne dem for all ettertid. Det kan synes på meg som Byplankontorets bevissthet om at reguleringsforslaget faktisk har til hensikt å ivareta almene interesser, er noe fraværende. At Amalienborg gård har en akseptert almen verdi kan i tillegg til anleggets bevaringsstatus også illustreres ved at de omfattende istandssettingsarbeidene som er nødvendig på gården, i tillegg til egen finansiering også støttes økonomisk av både Byantikvaren og Fylkesantikvaren. Det finnes heller ikke noe i Byplankontorets tilbakemelding som tyder på at det er registrert at Plan- og bygningsloven faktisk har fått et skjerpet innhold med ditto sentrale retningslinjer i forhold til estetikk, siden gjeldende reguleringsplan R373 ble vedtatt.

I Byplankontorets tilbakemelding på mitt reguleringsforslag, var det eneste av noenlunde håndfast karakter tilrådingen om at uthustomta, som eies av min samboer, også reguleres til bevaring og slås sammen med hovedeiendommen. Dette er selvsagt ikke aktuelt uten at et større område omkring også reguleres til bevaring, noe som også stod som en klar forutsetning i reguleringsforslaget. For oss er det jo uaktuelt å betale skyhøye reguleringsgebyr for å regulere til bevaring et areal som vi i praksis allerede har reddet ved å kjøpe denne boligtomta. I samme åndedrag sier Byplankontoret at det samlete areal blir stort og bør reduseres noe i syd. Hvilket areal i syd som bør reduseres er ikke konkretisert (og for meg uklart). I den anledning gjør jeg derfor oppmerksom på at Byggesakskontoret har bifalt at jeg har ervervet all eiendomsgrunn innenfor det området som per i dag er regulert til bevaring, og at de har gitt sin tilslutning til av at min samboer har ervervet den fraskilte boligtomta som uthuset står på.

Byplankontorets påstand om at mitt reguleringsforslag "innebærer en vesentlig reduksjon av utbyggingsmulighetene" er vel kanskje noe ute av proporsjoner, når vi her snakker om å la være å bygge 4 eneboliger, i et boligkvartal som i gjeldende reguleringsplan har innregulert 18 nye boliger, i tillegg til en stor kommunal tomt uten definert bebyggelsesplan. Om vi inkluderer Sannan reguleringsområde som omsluttes av reguleringsplan 373 og jernbanelinja, så snakker vi såvidt jeg vet om å ikke bygge 4 av 83 regulerte boliger, og dette kan vel neppe betegnes som en vesentlig reduksjon av utbyggingsmulighetene i området. Dagens reguleringsplan innførte byggeforbud for området fordi skolekapasiteten var for dårlig, noe som fortsatt er tilfelle i dag. I følge fungerende rektor ved Ranheim skole har skolen per i dag måttet opprette flere skoleklasser enn de egentlig har kapasitet til. Dette skulle derfor tilsi at viktig lokal infrastruktur ikke har kapasitet tilpasset bygging av nye boliger i det hele tatt, og at en reduksjon i antall boliger som blir oppført i området faktisk er positivt for å lette presset på noen nøkkelfunksjoner i lokalsamfunnet her på Ranheim.

En omlegging av adkomstvei til Anders Søyseths vei, må som Byplankontoret påpeker, selvsagt drøftes med Trondheim kommune som grunneier. Beboerne vil også selvsagt, som i enhver planprosess, få anledning til å komme med sine synspunkter.

Det henvises i Byplankontorets brev til at utbyggingsselskapet Block Watne tidligere har drøftet endring av reguleringsplan med Byplankontoret. Etter mitt syn legitimerer dette likevel ikke at Byplankontoret innkaller Block Watne til et møte for å drøfte innholdet i mitt reguleringsforslag, uten at jeg overhode blir informert og gitt anledning til å delta. Når Byplankontoret i tillegg sier at de ikke vil ta stilling til mitt reguleringsforslag før det en eller annen gang i løpet av august kommer en vurdering fra Block Watne, tolker jeg det dithen at Byplankontoret overlater til utbyggingsselskapet å avgjøre om jeg kan gå videre med mitt reguleringsforslag eller ikke. Dette virker på meg som en noe uklar rolleforståelse i en planprosess. Såvidt meg bekjent er det Trondheim kommunes faste utvalg i plansaker, her representert ved Byplankontoret, og ikke utbyggingsselskapene, som skal ta stilling til om et reguleringsforslag gagner befolkningen eller ikke, eller er det jeg som tar feil ?

Jeg synes forøvrig det er overraskende at Byplankontoret forholder seg til Block Watnes reguleringsforslag som om Amalienborg fortsatt er et aktuelt bofortettingsområde, etter Byggesakskontorets negative forhåndsvurdering av reguleringsforslaget (deres ref.99/08931). Jeg tillater meg derfor å minne om at denne forhåndsvurderingen blant mye annet konkluderer med at det både legges opp til for høy utnyttelse, at bygningene som foreslåes generelt er for store og at spesielt bebyggelsen som ble foreslått i tilknytning til haugen/platået på Amalienborg ikke var tilpasset terrenget. Byggesakskontoret fastslår også at ny bebyggelse i området bør tilpasses hovedtyngden av bebyggelsen i området, som blir definert som åpen villabebyggelse. Det konkluderes også med at Byggesakskontoret ikke kan anbefale at omreguleringsforslaget fra Block Watne fremmes.

Jeg tar for gitt at Byplankontoret er oppmerksom på at Block Watne ikke er grunneier for noe av det området som jeg har planforslag over, og om situasjonen ikke har endret seg siden sist jeg snakket med hovedgrunneierne heller ikke har avtaler med disse om grunnerverv. Det synes derfor noe underlig at Byplankontoret hele tiden forholder seg til Block Watne som en tredjepart i mitt reguleringsforslag, og ikke de faktiske grunneierne. På bakgrunn av dette (manglende) grunneierforholdet er det også høyst merkverdig at Block Watne (om jeg forstår Byplankontorets svarbrev til meg rett) forsøker å gi inntrykk av at de kanskje ikke finner det økonomisk forsvarlig å bygge i området dersom de ikke får bygge som de selv ønsker, på et område som de til alt overmål ikke eier. I følge Trondheim kommunes Infobank ble Block Watne hjemmelshaver til grunn i Amalienborgområdet i februar 1997, med andre ord etter at gjeldende reguleringsplan (R373) ble endelig vedtatt. Siden blant annet grunnerverv er en vesentlig del av dette firmaets profesjon må det ha vært vel vitende om at de to eiendommene som da ble ervervet var regulert til 4 eneboliger samt tilleggsareal til en annen eiendom, og at bygging og salg av 4 eneboliger var fortjenesteutsiktene.

Dessuten, om Block Watne nå, bare to år etter, finner det regningssvarende eller ikke å bygge i området, må da utelukkende være gjenstand for en intern vurdering innad i Block Watne, og uten relevans for de beslutninger Byplankontoret gjør i denne saken ?

Jeg merker meg Byplankontorets bekymring for at naboeiendommens verdi skal reduseres. At Byplankontoret bekymrer seg over dette er betryggende, da verdireduksjon på eiendom er noe som i like stor grad vil gjøre seg gjeldene for meg og mine naboer her på Amalienborg, dersom Block Watnes alternative reguleringsforslag realiseres.

Jeg noterer meg også at Byplankontoret mener mitt innsendte reguleringsforslag er av interesse og imøteser derfor Byplankontorets kommentarer til denne tilbakemeldingen.

Hilsen

Morten Heim

Kopi: Byantikvarkontoret v/ Gunnar Sandvik

Fylkesantikvaren v/Trond Eide

Byggesakskontoret v/ Synøve Tangerud

Block Watne, Vestre Rosten 61, 7075 Tiller